**********
Dette er en blogg. Bloggen gir uttrykk for skribentens egen personlige mening.
**********
Vi ankom Armenia 03.15 natt til fredag 14. april 2023 og hadde da vært på reise siden 09.40 torsdag. Reiseruten var Førde – Gardermoen – Istanbul – Armenia. Logistikken fra den lokale organisasjonskomiteen i Armenia var etter min oppfatning ikke eksempel til etterfølgelse. Dette var ikke organisering på EM-nivå. Kort oppsummert den første uken var det feil med akkrediteringer som vi hadde innmeldt korrekt i forkant, det var ofte forsinkelser med transport både for utøvere og støtteapparat til treninger og konkurranser, maten på hotellet var OK (ikke mer enn OK), og transporten til/fra flyplassen burde tatt høyde for at de tilreisende hadde med seg mer bagasje enn håndbagasje når man skal være borte en uke eller to. Tre i støtteapparatet sto ikke på romlisten da vi ankom hotellet nærmere 05.00 ankomstdagen til tross for at det var innmeldt korrekt i forkant.
Fredag kveld (14/4) var det både kåring av de beste utøverne i Europa for 2022 og åpningsseremoni. Den første seansen var svært dårlig organisert både hva gjelder forberedelser og gjennomføring. Vi fikk beskjed om ulike tidspunkter for kåringen, og hvor de nominerte skulle sitte ble vi gjort kjent med 15 minutter før utdelingen startet. Vi fikk også beskjed om at det var maks tre personer fra en nasjon som kunne delta på åpningsseremonien. På bakgrunn av at åpningsseremonien skulle avholdes samme sted som løftingen skulle skje – i en giga arena – var det for meg uforståelig at ikke alle nasjoner kunne stille med alle som ønsket å overvære åpningsseremonien. Da vi ankom åpningsseremonien, var det for det første plass til flere enn de som var tilstede, og for det andre var det andre nasjoner som åpenbart ikke hadde fulgt det Det Europeiske Vektløfterforbund (EWF) hadde bestemt. Det var ikke vanskelig å se at flere andre nasjoner stilte med flere personer enn tre.
Uansett var det viktigste som skjedde på åpningsdagen med positive fortegn:
- Solfrid Koanda ble kåret til den aller beste kvinnelige utøveren i Europa i 2022.
- Selve åpningsseremonien var verdensklasse. Her har Norge virkelig noe å strekke seg mot når vi snakker om VM 2025.
- Arenaen var enorm, lay-outen like enorm, og lyd og lys var av aller ypperste klasse.
Daglig var det en liste i resepsjonen som viste oversikt over avreisetider til treninger og konkurranse. Denne listen samsvarte ikke alltid med listen som ble tilsendt elektronisk. De lokale lagvertene gjorde sitt beste, men de virket ikke å ha den fulle og hele oversikten da det var snakk om transport-logistikkens avreise – og/eller ankomsttidspunkter. Hadde ett Europamesterskap i for eksempel fotball vært organisert så dårlig, hadde UEFA funnet frem pisken rimelig kjapt for å si det mildt…..
Det var ulike lysforhold da vår egen Rebekka Tao Jacobsen løftet sammenlignet med påfølgende dager. Det var heller ikke informert om at det var kamera i gulvet på plattingen – noe utøverne etter min oppfatning åpenbart burde vært gjort kjent med i forkant av EM.
Norge har all grunn til å være svært stolte av våre utøvere:
Andersson tok som alle er kjent med sølv i «ny vektklasse» noe VG også valgte å omtale umiddelbart etter at sølvmedaljen var faktum.
Koanda tok trippelt gull, noe samtlige store norske medier omtalte på en god måte. Her kan du se tv-bilder fra rekordløftene.
Måten disse utøverne representerte NVF og Norge på, var på samme nivå som åpningsseremonien: Verdensklasse! Det samme gjorde støtteapparatet med Stian Grimseth i spissen, Jostein Frøyd, Sindre Madsgård, Håvard Røyseth og Magnus Sellevold.
Som tidligere toppdommer i både fotball og ishockey, ble jeg overrasket over var at det var tre dommere som i praksis ikke bestemte noen verdens ting hvis det «dro seg til» - herunder det var en jury på fem personer som kunne overstyre dommernes avgjørelser dersom de var enige om det, uten at de trengte å konsulerte dommerne som VAR for eksempel må gjøre i fotball. I tillegg var det 13 andre dresskledde funksjonærer i tillegg til de nevnte «åtte dommerne». Jeg noterte meg at det var flere både dommere, jurymedlemmer og ikke minst utøvere og trenere, som synes at dagens system bør evalueres, endres, og moderniseres. Det er jeg for å si det mildt enig i. NVF bør vurdere hvordan man skal forholde seg til dette systemet fremover.
Som førstereis var dette en meget interessant opplevelse på flere områder, og det mest gledelige er at jeg sitter igjen med fantastiske minner på grunn av reisefølget som var helt suverent. Med en slik gjeng, blir logistikkproblems fra nasjonal teknisk arrangør som ikke EWF etter mitt syn var strenge nok mot, helt underordnet. Dette var rett og slett skikkelig morsomt og lærerikt, og jeg er enda mer trygg på at Norge og VM 2015 AS kommer til å klinke til med tidens VM i 2025. Jeg vet selvsagt at det var EM jeg opplevde nå og ikke VM. Derfor skjønner jeg også at EM i Norge i 2016 ble omtalt som «best ever» når utøverne som har vært på en rekke EM mente Armenia var «greie nok» på logistikk sammenlignet med det de hadde opplevd tidligere hos andre nasjoner som har arrangert EM.
Og at jeg knuste president Stian Grimseth i trappeløp fra nulte til niende etasje er også noe jeg setter på den positive kontoen…..
Svein-Erik Edvartsen
