Hedersbevisninger
Æresmedlemmer
Per Marstad, født 26. november 1940, ble utnevnt til Norges Vektløfterforbunds første æresmedlem i 2018.
Marstad er mest kjent for sin omfattende innsats på alle idrettsadministrative nivåer. Fra å ha ledet Trenings- og Utdanningsutvalget samt Dommerrådet i Norges vektløfterforbund, til å være ansatt treneransvarlig i en periode, toppet Marstad sin administrative karriere med å bli formann i Norges Vektløfterforbund i 12 år fra 1981 til 1993. I alle disse årene styrte Marstad skuta med stø hånd. Hertil kommer at han var styremedlem og nestformann i forbundet i flere perioder. Per var også vært president i Nordiska Tyngdlyftningsförbundet i perioden 1991-1996.
Han er fra tidligere tildelt flere hedersbevisninger:
- Nordiska Tyngdlyftningsförbundets Hederstegn kat. II (1985)
- Norges Vektløfterforbunds hederstegn (1989),
- Norges Idrettsforbunds hederstegn (1993)
- IWF Award of Merit (1996)
- Nordiska Tyngdlyftningsförbundets Hederstegn kat. I (1997)
Som dommer har Per Marstad deltatt i tre olympiske leker: Los Angeles 1984, Seoul 1988 og Barcelona 1992. Antall EM, VM, Nordiske Mesterskap etc. der Marstad har betjent dommer-knappene, er så mange at de tar for stor plass til å listes opp her.
Marstads innsats på klubbnivå må også nevnes. Han har ledet tre forskjellige vektløfter-klubber. Hans opprinnelige klubb, Slagen AK, ledet han i flere år inntil han og familien flyttet til Horten. I Horten var det ingen vektløfterklubb. Det kunne selvsagt ikke Per leve med og startet sin egen klubb, Horten AK, som i årene framover fostret meget gode løftere. Senere gikk turen tilbake til Tønsberg og Tønsberg-Kameratene, der Per Marstad etter kort tid ble det naturlige samlingspunkt.
På klubbplan kan hans styrelederverv kort oppsummeres slik:
- Slagen AK 1963-1967 (4 år)
- Horten AK 1967-1974 (7 år)
- IF Tønsberg-Kameratene vektløftergruppa 1974-1998 og 2006-2019 (37 år)
- IF Tønsberg-Kameratene Hovedstyret 1998-2006 og 2019-2023 (12 år)
TOTALT 60 ÅR!
Per var også en av de drivende kreftene bak prosjekteringen av TK-hallen, som da den i sin tid ble åpnet, fremsto som Norges eneste atlethall med ypperlige treningsforhold for vektløfting, bryting og boksing.
Marstad har også en lysende aktiv vektløfterkarriere å se tilbake på. Et titalls norske A-mesterskap har blitt ham til del i tillegg til atskillige junior-NM, B-NM, Lag-NM og Veteran-NM gjennom årene.
I internasjonal sammenheng kan Per Marstad se tilbake på en 10. plass fra VM i Columbus, USA i 1970. Beste plassering i nordiske mesterskap er en sølvmedalje fra København 1973.
Mange gode plasseringer til tross vil man nok tro at det som henger høyest for Per Marstad, er hans gullmedalje fra Veteran-VM i Aalborg i 1989, der selv tidligere OL-mester Jaan Talts måtte bite i gresset for Per Marstad.
Per Mattingsdal, f. 25.03.43, ble tildelt hedersbevisningen «Æresmedlem i Norges Vektløfterforbund» Post mortem i 2019.
Både i Norge og internasjonalt ble han vell ansett som en dyktig, diplomatisk og arbeidsom leder og tillitsvalgt. Per framsto som en samlende klippe som alle hadde tillit til. Blant vektløftere over hele verden ble han regnet som en av idrettens største faglige eksperter, og han nøt stor respekt for sin kompetanse og vennlige atferd.
Per begynte sin vektløfterkarriere som aktiv vektløfter i IL Viking i 1961, og deltok i sin første konkurranse som aktiv i 1963. Han var deretter innom Stavanger vektløfterklubb en periode, før han startet opp vektløftergruppa i Vigrestad IK i 1971. som aktiv tok han flere medaljer i norske mesterskap.
Etter sin aktive karriere gikk han inn som tillitsvalgt, og han har hatt verv på alle nivåer i norsk og internasjonal vektløfting. Hjemme på Vigrestad var Per en klippe i det frivillige arbeidet i Vigrestad IK og i Rogaland vektløfterkrets, hvor han var leder i en årrekke. Han var vektløftingens ubestridte, demokratiske og diplomatiske leder i klubb og krets gjennom hele sin karriere. Han var en fantastisk drivkraft, og hans motivasjon og pågangsmot smittet over på andre. Hans engasjement førte blant annet til at to europamesterskap ble arrangert i kretsen.
Per Mattingsdal var varamedlem og styremedlem i Norges Vektløfterforbund fra 1985-1989. Deretter var han visepresident i vektløfterforbundet fra 1989-1993, og han var president i Norges Vektløfterforbund fra 2005 og fram til sin død i 2016. I samme periode var han også styremedlem og visepresident i det nordiske vektløfterforbundet.
I 1995 ble han valgt inn som styremedlem I EWF, og han beholdt dette vervet fram til 2008. Da ble han valgt til visepresident i EWF for perioden 2008-2012. For samme periode ble han også valgt inn som styremedlem i IWF. Da han ga seg som styremedlem internasjonalt i 2012, gikk han inn i EWFs «Technical commitee» fram til 2016. Men Per ga seg ikke med dette. Høsten 2016 bare kort tid før han døde, ble han enstemmig valgt som generalsekretær i Nordiska Tyngdlyftningsförbundet.
En stor del av Per Mattingsdals vektløfterkarriere har også dreid seg om dommergjerningen. Han hadde internasjonalt dommerkort kategori I, og han har dømt flere OL, sittet i juryen både ved EM og VM, og han har dømt et utall nasjonale og internasjonale mesterskap.
I 1985 ble han tildelt NVFs hederstegn, men det var ikke bare i Norge Per ble tildelt heder. I 1991 fikk han Nordiska Tyngdlyftningsförbundets hederstegn klasse 2. Han ble tildelt Rogaland Idrettskrets Ærespris i 1994, og i 1996 ble han utnevt til æresmedlem i Vigrestad IK. I 2006 ble han tildelt IWF Award of Merit, og i 2014 ble han tildelt Nordiska Tyngdlyftningsförbundets hederstegn klasse 1.
Per Mattingsdal døde dessverre så alt for brått den 8. november 2016.
Hall of fame
Leif Gøran Jenssen - NVFs første løfter i NVFs Hall of fame.
Leif Gøran Jenssen, født 19. mars 1948 i Fredrikstad, ble den første som ble tildelt plass i NVF Hall of fame. Det meste av sin karriere representerte han Lenja Atletklubb, men han var også innom Larvik AK, Tønsberg-kameratene, Grenland AK, og Spydeberg-Atletene. Leif var et talent helt utenom det vanlige. Han startet som vektløfter i 1965, og etter bare tre år kvalifiserte han seg til sommer-OL i Mexico i 1968, hvor han ble nummer 14.
Hans absolutte høydepunkt som vektløfter var da han ble Olympisk mester under OL i München i 1972. Han vant klasse lett tungvekt (-82,5 kg), med 172,5 kg i press (ny olympisk rekord), 150 kg i rykk (ny olympisk rekord), 185 kg i støt, og 507,5 kg sammenlagt (ny olympisk rekord). Den gang gikk OL og VM samtidig, slik at han også ble kåret til verdensmester i dette mesterskapet. I VM vant han følgelig gull både press, rykk og sammenlagt. I støt ble det bronse.
Før sommer-OL i Montreal i 1976, var han en av favorittene. Dessverre gikk han inn på en litt for høy startvekt, og bommet seg ut av mesterskapet. Dermed ble han stående uplassert. Det må nevnes at Leif Jenssen var norsk flaggbærer i Montreal.
I tillegg til OL-gullet og VM medaljene i 1972, vant Leif Jenssen to VM-gull (rykk i 1971 og 1973). Rykkrekordene til Leif ble satt i to forskjellige vektklasser (75 kg og 82,5 kg), noe som gjør det ennå mer imponerende.
Han vant også ytterligere fem VM-sølv, og to VM-bronser.
I EM vant han ett gull (rykk 1973), tre sølv (press, rykk, og sammenlagt 1972) og en bronse (rykk 1969).
I Nordisk seniormesterskap vant han tre gull og to sølv.
Her hjemme ble han norsk mester for senior hele 10 ganger. Siste gang i Førde i 1992.
Leif Jenssen vant kongepokalen 5 ganger.
Av andre hedersbevisninger må det nevnes at han allerede tidlig på 70-tallet ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje, og han mottok Sportsjournalistenes statuett som bevis på at han ble kåret til Årets idrettsnavn i Norge for sine prestasjoner.
NVF gratulerer Leif med plass i NVF Hall of fame.
Jørgen Barth-Jørgensen ble født i Larvik 15. februar 1932. Han fattet interesse for vektløfting og vekttrening i forbindelse med en oppvisning som Larvik AK holdt i Bøkeskogen i Larvik på slutten av 40-tallet. Treningsiveren og målbevisst arbeid gjorde at han raskt fikk god framgang. I løpet av 50-tallet endte han opp med 5 kongepokaler, nordisk mester, og norsk juniormester. Jørgen ble faktisk vår første Nordiske mester for senior i 1955.
Han ble norsk mester for senior i 1950, 1951, 1952, 1953, 1954, 1955, 1956, 1957, og 1958.
Jørgen var norsk deltaker under OL i Helsingfors i 1952, samt VM i Stockholm i 1953, og VM i Wien i 1954. På EM/VM 1954 (gikk samtidig) ble det henholdsvis 4- og 9. plass i 90 kilosklasssen. Jørgen var også med på VM 1958 i Stockholm.
Han holdt i mange år de norske rekordene i mellomtungvekt 90 kilo og tungvekt + 90 kilo.
I tillegg satte han nordisk rekord med 120 og 122,5 kg i rykk i klasse mellom-tungvekt. Hans personlige rekorder var 122,5 kg i press, 127,5 kg i rykk og 152,5 kg i støt.
Jørgen var i flere år medlem i NVFs «treningsnemd» som det het den gangen.
Jørgen Barth-Jørgensen døde 6. desember 2021, 89 år gammel.
Eivind Rekustad ble født 20. November 1948 i Fredrikstad. Han fattet interesse for vektløfting som 12-åring rundt 1960. Han bruke av egne sparepenger for å kjøpe vektskiver og stang fikk han tak i hos en skraphandler i Fredrikstad. Litt enere ble han kjent med Leif Jenssen, og de begynte å trene sammen. Mye av treningen skal ha foregått på bakrommet i kolonialbutikken til Rekustads far.
Sammen med Leif Jenssen, var Rekustad i en periode medlem av Larvik Atletklubb (1966-1967), inntil de sammen startet sin egen klubb, Lenja Atletklubb, hjemme i Fredrikstad. Navnet «Lenja» lagde de etter inspirasjon av navnet til den olympiske mesteren Leonid Zjabotinskij. Eivind var medlem av Lenja Atletklubb i perioden 1967 til 1980.
Eivind Rekustad tok sitt første NM-gull i vektløfting i 1969. og etter dette skjøt resultatene fart. Totalt vant han syv NM-gull i vektløfting (1969, 1970, 1972, 1974, 1975. 1076, og 1977). Tre av gullene vant han i klasse 110 kg, mens fire av dem ble vunnet i klasse +110 kg.
Han vant til slutt tre kongepokaler. Den første kom i Stavanger i 1970. Så ble det en ny kongepokal i Fredrikstad i 1976. Den tredje kom i Florø i 1977.
Tross tre kongepokaler og gull i syv norske mesterskap, så er antakelig den største prestasjonen bronsemedaljen han tok i press i klasse 110 kg under VM i Warszawa i 1969. Den gangen gikk EM og VM samtidig. I EM holdt resultatet i press til sølvmedalje i klassen. Det er da også disse to medaljene, som ble tungen på vektskåla for å gi Eivind Rekustad plass i NVFs Hall of Fame. Det kan også nevnes at Eivind en periode var innehaver av verdensrekorden for junior i press.
Rekustad omkom lørdag 1. august 1992, da en lastebil på vei mot Moss kom over i motsatt kjørebane på E6 i Vestby, og knuste Rekustads bil. Rekustad døde kort tid etter at politi og hjelpemannskaper kom til ulykkesstedet.
Ann Beatrice Høien ble født 05.juli 1969, i Australia av norske foreldre, og var 2 år da hun kom tilbake til Norge. Hun begynte med vektløfting høsten 1985, 16 år gammel, og hadde akkurat begynt på gymnaset. Hennes første konkurranse i vektløfting var på NM junior i januar 1986 og det ble sølvmedalje i 56 kg klassen. Ann Beatrice har stort sett vært først til alt:
- Hun var første kvinne (og eneste) til å kvalifisere seg til senior NM i 1988.
- Hun var første norske kvinne til å ta internasjonal medalje i vektløfting. Bronse i rykk i EM Manchester i 1989. Hun tok 4.plass sammenlagt i 75 kg klasse og løftet like mye i rykk som sølvmedaljevinneren. (iflg. historikk skrevet ned av Per Matningsdal i 1996: "Bronsemedaljen i rykk den gangen er eneste medalje Norge har tatt seniornivå til nå, siden Leif Jensens bravader i første halvdel av 1970 tallet. Det sier sitt om prestasjonen.")
- Hun var første norske kvinne til å løfte 100 kg over hodet i støt, på Nordisk mesterskap i Skellefteå, Sverige 02.desember 1995 (løftet i 75kg klassen). Dette var også det første nordiske mesterskapet hvor kvinner deltok. Plasseringene ble avgjort på poeng, (ikke vektklasser) og hun tok bronsemedalje.
Norsk mester:
- NM ungdom 1986.
- NM junior 1987,1988.
- NM senior 1988,1989,1990,1991,1994,1995,1996,1997,2001,2011 = 10 gullmedaljer. (Det ble en sølvmedalje på NM senior i 2010.)
Ann Beatrice Høien var 18 år første gang hun ble norgesmester for senior i 1988, og 41 år siste gang hun ble norgesmester for senior i 2011. Det var ikke kongepokal for kvinner på hennes tid. Men hun tok bestemannspremien hele 9 ganger! (=kongepokalen). Etter hvert senket forbundet NM-kravene til kvinner, for å få flere deltakere, og i 2010 var det første gang nok deltakere til at kongepokalen ble delt ut på NM senior.
Internasjonalt:
EM deltakelse:
- 1988 San Marino, Italia: 9.plass i 67.5kg klassen. (Første EM for kvinner. 2.stk fra Norge som deltok.)
- 1989 Manchester, England: Her tok hun bronse i rykk og ble nr. 4 sammenlagt i 75 kg klassen.
- 1990 Santa Cruz de Tenerife: 6.plass i 82.5 kg klassen. Også her kjempet hun om medalje i rykk.
- 1995 Beer Sheva, Israel. (klarer ikke finne plassering) i 70kg klassen.
VM deltakelse:
- 1987 Daytona Beach, USA: 14.plass i 67.5 kg klassen. (Første VM som ble arrangert for kvinner. 3.stk fra Norge som deltok)
- 1988 Jakarta, Indonesia: uplassert i 67.5 kg klassen. (bommet ut i støt)
- 1989 Manchester, England: 9.plass i 75 kg klassen.
- 1990 Sarajevo, Jugoslavia: uplassert i 75 kg klassen. (bommet ut i støt).
Andre internasjonale stevner: Ladies Cup/Aalborg cup, Pannonia Cup i Ungarn, Tafalos Kaukosis cup i Hellas. Under Ladies Cup i 1990 vant klassen sin, og ble nr. 2 på poeng bak Maria Takacs fra Ungarn.
Utover 90-tallet var hun plaget av skader i perioder, og i 1998 bestemte hun seg for å legge opp da det ble alt for vanskelig å kombinere videre satsing med 100% jobb. Hun hadde likevel noen innsmett i konkurranser etter dette selv om satsingen var lagt på hylla.
NVF gratulerer Ann Beatrice Høien som første norske kvinne som innlemmes i NVFs Hall of fame.
