Vektløfting / Om NVF / Om vektløfting
Foto: Isaac Morillas
Foto: Isaac Morillas

Om vektløfting

Vektløfting var en av første idrettene som ble med i det Olympiske programmet. Vektløfting blir ofte benevnt som olympisk vektløfting for å tydeliggjøre sporten ift andre som bedriver vekttrening.

Det har vært konkurrert i løfting av tunge steinvekter siden antikkens olympiske leker. Det første uoffisielle verdensmesterskapet for amatører ble arrangert på Café Monoco i London 28. mars 1891. Før den tid var vektløfting preget av oppvisninger av profesjonelle løftere. Vektangivelsene fra disse showene var nok ikke alltid til å stole på. Det første offisielle verdensmesterskapet ble arrangert i Tallinn, Estland i 1922. 

Konkurranseøvelsene er rykk og støt.

Rykk: en fester et bredt grep hvor stangen skal løftes, (med nedsitt), i en bevegelse over hodet.

Støt: vending av stang til brystet, (med nedsitt), for så å foreta et utfall under den til den er på låste armer). Begge øvelsene kan gjennomføres uten nedsitt, men det betyr at vektstangen da må løftes høyere, noe som ikke er noen fordel.

En god teknisk utførelse betinger at en besitter god smidighet (gode leddutslag) og er hurtig sammen med god balanse.

Om gjennomføringen av konkurransene

Samme dag som konkurransen er veies utøverne inn i de definerte vektklasser med oppstart 2 timer før konkurransestart og som avsluttes 1 time før. Ved større nasjonale og internasjonale mesterskap må utøverne bestemme hvilken klasse de skal veies inn i 24 timer før aktuelt mesterskap har sin første innveiing. Utøverne kan veie seg flere ganger hvis de ikke er i den vektklassen de har meldt inn.

  • En platting på 4*4 meter er alltid arenaen for løfterne.

  • Hver løfter har tre forsøk i hver øvelse. Stangen belastes fortløpende opp i kg.

  • Utøvelsen av forsøkene bedømmes av 3 dommere. For eksempel 2 hvite lys og et rødt betyr godkjent forsøk.

  • Selve stangen veier hos menn 20 kg, hos kvinner 15 kg.

  • Forskjellige farger på skivene indikerer hvor tunge de er, rød er 25 kg, blå er 20 kg, gul er 15 kg, grønn er 10 kg osv. 

Hvem er vinneren?

All den tid mennesker er bygd og veier forskjellig er det urettferdig at en lett løfter må konkurrere mot en tyngre. Derfor er det inndelt klasser både for kvinner og menn. Vinnere blir kåret innen hver klasse.  Kåring av beste løfter uansett vektklasse skjer etter en bestemt formel som tar hensyn til at en tung løfter må løfte mer enn en lett løfter. Dette skjer at ved innviing 2 timer før en konkurranse tildeles alle en koeffisient etter en nøye utarbeidet tabell (Sinclair).
De som veier minst får en "høyere" koeffisient. Det totalt løftede kg multipliseres med koeffisienten og en får en poengsum. Beste poengsum er grunnlaget for tildelingen av Kongepokal både blant kvinner og menn. Det er forskjellige poengtabeller for kvinner og menn.

Vektklasser menn: 55 kg, 61 kg, 67 kg, 73 kg, 81 kg, 89 kg, 96 kg, 102 kg, 109 kg, +109 kg

Vektklasser kvinner: 45 kg, 49 kg, 55 kg, 59 kg,64 kg, 71 kg, 76 kg, 81 kg, 87 kg, +87 kg

Aldersbestemmelser

En løfter er ungdom ut det år han/hun fyller 17 år. En løfter er junior fra og med 1 januar det år hun/han fyller 18 år og ut det år han/hun fyller 20 år. Deretter der det senior klassene som teller. For å delta norske mesterskap må en løfter være inn i sitt 13de år, ved NM senior 15 år.

5 kamp 

5 kamp består av øvelsene: trehopp, kulekast (Liakov), 40 m sprint samt rykk og støt. Resultat fra hver øvelse gis en poengsum som summeres. Beste totale poengsum er 5 - kamp vinner. Beregningen av poengene skjer på eget skjema for 5 kamp øvelsene. Det er verdt å nevne at konkurranseformen 5 kamp med formål å stimulere til trening av et bredt bevegelsesmønster har blitt så populært at det er lagt til nye aldersklasser slik at også vokse og (vel så det) deltar i denne konkurranseformen.

 

ELEIKO